Oppdatering

Da var ferien over og jeg er tilbake i Stavanger. Påsken var kjempeflott og startet med at jeg og Kjersti tok turen til Hemsedal som frivillige på påsketreff. Her var det full fart i bakkene, toppturer og ikke minst bortover ski. Dere som ikke har tatt turen til KRIK høyfjellssenter enda burde virkelig gjøre det når snøen begynner å falle igjen, om ikke før:)
Etter 7 solskinnsdager i Hemsedal gikk turen hjem til Arendal og familien, men det var ikke lenge jeg fikk nytt sørlandsidyllen før pappa fant ut at det sannelig var påtide med en harry-tur i beste Johansen stil. Jeg var sjåfør og det gikk så det suste, (kvinte og knaste) og vi kom oss tilslutt hele hjem. Ferien ble avsluttet med a capella solosang for farmor og hennes venner på sykehjemmet, med melkesjokolade som lønn (faktisk mitt best betalte sangoppdrag:)

Nå sitter jeg her og strever med bacheloroppgaven min, som forresten handler om undervisning og informasjon til Parkinson pasienter, samtidig som jeg prøver å søke på skoler til høsten.

Tikken/sisten

Jeg har da blitt tikket eller fått sisten, som man sier på min kant av landet. Dette er visst Nils fantastiske påfunn, så da er det bare å henge seg på.

Regelene er som følger: når man blir tikket/får sisten må man skrive seks rare ting om seg selv, og etter man har gjort dette må man tikke/gi sisten viere til seks personer som må gjøre det samme. (Man tikker ved å skrive en kommentar på bloggen til noen.)

Så her kommer seks rare ting om meg:

1. Jeg synes taco, risengrynsgrøt og brunost smaker helt forferdelig. Trodde de to siste var obligatorisk å like for ekte nordmenn, men ikke for denne jenta her, nei.

2. Jeg har den rare evnen at jeg griner når jeg ler, og det var nære på at jeg fikk russenavnet "Krana" på videregående (dette var også pågrunn av den store kjeften min som går i ett... "kor e avknappen?"). Dette ble heldigvis avverget til fordel for "Tulla", mye bedre:)

3. Jeg vil flytte fra den fantastiske byen Stavanger, til fordel for Oslo. (Sitat Øystein: "Hva er så tiltrekkende med uteliggere og narkomane?")

Slik skal en perfekt oppredd seng se ut,

det er vel det jeg har lært etter tre år på sykepleien

(Kjersti har jo enda et år igjen å lære på....)

4. Jeg må ordne sengen på en spesiell måte hver morgen, og jeg ser helst at samboerene mine gjør det samme...:)

5. Jeg kommer fra Arendal, men så min første "Lille Lørdag"-episode da jeg kom til Stavanger.

6. Men det som er det aller rareste med meg, er at jeg fortsatt er singel!;) (Dette var Kjersti sitt bidrag, alltid greit å skylde på noen andre)

Jeg tikker forresten http://helonica.blogspot.com/, http://elisabethsvela.spaces.live.com/,
http://arneoliver.blogspot.com/,
http://kjellmb.blogspot.com/,
http://tarjei.blogspot.com/ og
http://my.opera.com/Henden/blog/

Menneskets beste venn...

Jeg er igrunn glad i alle slags dyr (selvfølgelig med noen unntak) og hund er det dyret jeg liker aller best (hvis jeg ser bort i fra Chinchillaen min, Pingla) Og jeg føler jeg må forsvare disse firbente og søte skapningene etter Miriams angrep...

Alle hunder har sin egen personlighet og er trofaste. Det er ingen som blir mer lykkelig over å se deg enn en hund, og om du er trist og lei har man alltid en venn å komme hjem til som er glad i en uansett. Som sagt trøster de når du er lei deg og setter hodet på skakke og lytter når du er sint og frustrert. Skjønner godt at Gud tok seg bryet må å skape akkurat dette dyret. De er virkelig menneskets beste venn i mine øyne. Hunder kan spore opp narkotika, lede blinde, passe huset, jakte, finne bortkomne mennesker og ikke minst hente avisa. Hva skulle vi gjort uten hunder?

Her omdagen hadde jeg gleden av å passe på Ottars lille Mops ved navn Rambo (et navn som er veldig passende:) Han er en skjønnas og veldig glad i oppmerksomhet. Egentlig hadde jeg og Ottar planer om å ha et lite dyrebytte (istedet for konebytte;) hvor han skulle se hvordan det var å ha Pingla en helg og jeg Rambo, men vi kom dessverre ikke så langt ettersom Helene var redd for sofaen, Anette var redd for hunden og Kjersti var redd for søvnen... Men Rambo fikk ihvertfall komme på et lite besøk:) Så "Dyrebytte-reportasjen" får vi heller komme tilbake til ved en senere anledning:)

(Følte et lite bilde av Pingla var på sin plass)

Se på han da, er han ikke søt..?

Takk for besøket Rambo!

Røldalstur '07

Som ekte KRIKere reiste vi på tur til tross for det dårlige været som var meldt for helga. Vi var 29 stykker som kom oss ombord i båten på hurtigbåtterminalen, og etter ca 2 timer med bølger kom vi oss vel frem til Sand, hvor bussen sto og ventet. Fellestransport er en god ting altså, er så gildt å kunne bevege seg rundt og snakke med alle, fremfor å sitte tett i tett inni en liten bil. Da vi kom frem til Røldal fant vi ut at hytta vi skulle bo i lå et stykke opp i bakken og den eneste måten å komme seg opp dit på var ved å ta bena fatt. Tror vi med to sekker, brett/ski, og et par bæreposer brukte ca en halv time på å gå, mens de med rullekoffert brukte litt lenger tid(er ikke så lett å få kofferter til å rulle i 1 meter++ høy sne...)

Forblåste og iskalde kom vi oss inn i hytta og fikk fart på peisen. Humøret var på topp selv om væreutsiktene for morgendagen så dårlige ut... Vi fant frem gitaren og sang oss ut i de sene nattestimer.

Været var like dårlig lørdags morgen, tross i mye bønn om godt vær. Til alles fortvilelse sto heisene bom stille når vi kikket ut av vinduet og vinden blåste mer enn kvelden før. Men når en først er på tur kan en jo ikke bare sitte inne i en hytte, så vi tok på oss utstyret og prøvde å renne litt i bakken utenfor hytta, noe som førte til mye fall og en 20 minutters kaving i snøen for å komme oss opp til hytta igjen.

Kan man ikke renne i snøen kan man heller grave i snøen, så jeg, Arild, Kjersti og Birte fant hver vår spade og begynte og grave snøtunell. Som du ser var Kjersti var veldig fornøyd med arbeidet.

Mens vi var ute og gravde i snøen, var Magnus og jentene inne og laget istand taco- noe som merkelig nok er veldig vanlig hyttemat, er nesten ikke en hyttetur jeg har vært på hvor taco ikke har vært på menyen. Hvor er det blitt av god norsk husmannskost?:)

På KRIK-tur har vi alltid en liten andakt og i år var det sjefen selv, nærmere bestemt Thomas som sa noen velvalgte ord, og Ole ordnet med lovsang på gitar.

Så var det tid for Bingo! Den snille mora til Børge hadde ordnet med en Bingo gevinst til hver, men det var sannelig ikke enkelt å få alle til å rope ut det fantastiske ordet, vinnerlykken var nok dessverre litt fraværende hos noen...kremt... Det endte tilslutt opp med omvendt Bingo, det vil si at det er om å gjøre å ikke får ropt opp sine tall (jeg vant på første forsøk..)

Du tror kanskje bildet til høyre viser Lars Martin i tilbedelses-modus, men der tar du feil... dette er Bingo-modus:)

Lørdagen ble avsluttet med med ringlek uti snøen og alle gikk til sengs med et håp om bedre vær imorgen.

Underets tid var ikke forbi og søndagen våknet vi opp til et nydelig skue, trekket var i full gang med å frakte skientusiaster opp bakken. Vi fikk festet snowboard og ski og tok oss noen turer i bakken før vi vendte nesen hjemover til go'byen.

Alt i alt en flott tur med mye moro. Takk for en flott tur folkens!:)

Valentinesday

Så var altså Valentines day over, og det jeg sitter igjen med er et veldig koselig Diddl-brevpapir med mange velvalgte ord, men uten avsender... Faktisk det første valentines-brevet jeg har fått, og forhåpentligvis ikke det siste:)

Gårsdagen ble heldigvis ikke bare brukt til å sippe over den kjæresten jeg ikke har:) Det ble også tid til et aldri så lite Afrika-møte her i Gudrødsgate. Årets utreise-team fra Global-KRIK Stavanger er blitt plukket ut, og jeg er en av de heldige som får reise til Moshi, Tanzania, enda et år. Igår var første møte med hele teamet (Kristin, Torgeir, Lars Martin og meg), og det så ut til å være en trivelig gjeng. Så om ikke så altfor lenge bærer det avgårde til sørligere strøk!

Johansen-jentene på ekskursjon til Haugesund/Karmøy

Så var helga kommet da mamma skulle komme på besøk! Planene var lagt og hovepersonen ble hentet på Stavanger togstasjonen presis klokken 19.30. Helgen begynte rolig med hjemmelaget lasagne (mye lasagne for tiden:) og besøk av fetter Inge-Andre, utrolig koselig!

Så gikk turen av gårde til Mortavik, ferge over til Arsvågen og videre til Haugesund. Været var utrolig nok strålende, ikke en sky på himmelen, noe som også er uvanlig til å være Vest-landet. Det ble shopping i Haugesund og så en tur over til Karmøy(mest fordi vi glemte å ta av inn til kjøpesenteret før brua..) Når vi først var på Karmøy tenkte vi at vi like så godt kunne ta oss en tur opp til Avaldsnes kirke-et norsk kulturminne, med en stor bautastein ved navn "Jomfru Marias Synål". Min kjære søster spilte Jomfru Maria i musikalen "Like til Bethlem" på Agder Teater rundt juletider, så min mor mente derfor det var veldig riktig med et bilde av henne ved siden av denne flotte steinen. Som du ser står steinen veldig nærme kirken, og sagnet sier at når steinen treffer kirken, da er det dommedag...tydeligvis ikke så lenge igjen og det hjelper nok heller ikke at Ann Kristin lener seg til den...:)

Så ble det litt mer shopping og resturant besøk på kaia i Haugesund:)

Etter 12 timer på tur på Haugalandet kom vi oss endelig trygt hjem til Stavanger, hvor det var rett i seng etter en laaaang dag:)

Søndag var det tidlig opp med korsang i Sørenes kirke, så fikk vi mamma trygt på toget hjem til go'byen og det skjønne sørland.

Veien gikk da videre til gudstjeneste på IMI, med en utrolig bra tale av Gry Øvergård som handlet om: det å ikke være en tjener, men heller en datter/sønn. Jeg fulgte med under hele talen og det sier litt om hvor bra den var...

Kvelden ble avsluttet med åpent hus hos Lise, med kaffi og kake og hæla i taket:) Uttrykket "å hoppe i høyet" ble tatt opp her, og jeg ble selvsagt mobbet for min tolkning av dette...lurer litt på hvordan de fleste tolker dette... Hvem spør vel om å hoppe opp og ned i høyet? Tror heller de mener "hoppe i høyet":) Ottar virker skeptisk...

Til minne om G12-gruppa

Det var en gang en dronning som het Elisabeth, hun var sosionom og en gruppeleder av første klasse. Hun visste alltid hvilke spørsmål som skulle stilles, når noen trengte en klem og når det rett og slett var best å bare være helt stille. I sin G12-gruppe hadde hun flere prinsesser: Kjersti, Anne Siri, Gro, Solrunn, Camilla, Anja, Maria, Astrid Karin, Ida, Ingrid og noen prinsesser som kom og gikk... Men etter over 2,5 år måtte G12-gruppa opphøre, dronninga kunne ikke lenger lede prinsessene sine videre på livets lange vei, noe prinsessene synes var veldig trist, og prinsessene måtte ut i den store verden finne seg en ny G12-leder...

Så var vi da gjengen samlet for aller siste gang. Elisabeth hadde laget lasagne fra bunnen (meget vellykket) og Anne Siri imponerte med sin svevende sjokoladekakemuffins, som jeg liker å kalle det, med is. Det var litt vemodig å tenke på at dette var aller siste samling, men Camillas traumatiske Russlandstur fikk oss til å trekke litt i smilebåndet, samtidig som det var veldig greit å få vite hva man gentlig gjør når man er 18 år og blir stoppet på grensen ut av Russland fordi man ikke har visum, og så sendt alene tilbake til St. Petersburg, en by hvor du ikke kjenner noen, uten lommeboka med bankkort og kontanter. Da priser man seg lykkelig for at det er gratis å ringe innad i St. Petersburg, for dere som lurte.

Tusen takk for noen flotte år til dere alle! Jeg har hatt det kanon bra sammen med dere, og dere er virkelig noen prinsesser hele gjengen!:) Vi sees på IMI!

En liten sang til Elisabeth

Melodi: "Jesus, Jesus, du er bare helt Konge!"

"Elisabeth, Elisabeth,

du er bare helt Dronning!

og vi liker deg,

for du er så grei,

vi vil alltid huske deg X2

Vi kjenner det i hjerte, vi kjenner det i toppen"

osv.:)

Husk verset vårt, jenter: Jesaja 43,4 "du er dyrebar i mine øyne, aktet høyt og elsket av meg"