Røldalstur '07

Som ekte KRIKere reiste vi på tur til tross for det dårlige været som var meldt for helga. Vi var 29 stykker som kom oss ombord i båten på hurtigbåtterminalen, og etter ca 2 timer med bølger kom vi oss vel frem til Sand, hvor bussen sto og ventet. Fellestransport er en god ting altså, er så gildt å kunne bevege seg rundt og snakke med alle, fremfor å sitte tett i tett inni en liten bil. Da vi kom frem til Røldal fant vi ut at hytta vi skulle bo i lå et stykke opp i bakken og den eneste måten å komme seg opp dit på var ved å ta bena fatt. Tror vi med to sekker, brett/ski, og et par bæreposer brukte ca en halv time på å gå, mens de med rullekoffert brukte litt lenger tid(er ikke så lett å få kofferter til å rulle i 1 meter++ høy sne...)

Forblåste og iskalde kom vi oss inn i hytta og fikk fart på peisen. Humøret var på topp selv om væreutsiktene for morgendagen så dårlige ut... Vi fant frem gitaren og sang oss ut i de sene nattestimer.

Været var like dårlig lørdags morgen, tross i mye bønn om godt vær. Til alles fortvilelse sto heisene bom stille når vi kikket ut av vinduet og vinden blåste mer enn kvelden før. Men når en først er på tur kan en jo ikke bare sitte inne i en hytte, så vi tok på oss utstyret og prøvde å renne litt i bakken utenfor hytta, noe som førte til mye fall og en 20 minutters kaving i snøen for å komme oss opp til hytta igjen.

Kan man ikke renne i snøen kan man heller grave i snøen, så jeg, Arild, Kjersti og Birte fant hver vår spade og begynte og grave snøtunell. Som du ser var Kjersti var veldig fornøyd med arbeidet.

Mens vi var ute og gravde i snøen, var Magnus og jentene inne og laget istand taco- noe som merkelig nok er veldig vanlig hyttemat, er nesten ikke en hyttetur jeg har vært på hvor taco ikke har vært på menyen. Hvor er det blitt av god norsk husmannskost?:)

På KRIK-tur har vi alltid en liten andakt og i år var det sjefen selv, nærmere bestemt Thomas som sa noen velvalgte ord, og Ole ordnet med lovsang på gitar.

Så var det tid for Bingo! Den snille mora til Børge hadde ordnet med en Bingo gevinst til hver, men det var sannelig ikke enkelt å få alle til å rope ut det fantastiske ordet, vinnerlykken var nok dessverre litt fraværende hos noen...kremt... Det endte tilslutt opp med omvendt Bingo, det vil si at det er om å gjøre å ikke får ropt opp sine tall (jeg vant på første forsøk..)

Du tror kanskje bildet til høyre viser Lars Martin i tilbedelses-modus, men der tar du feil... dette er Bingo-modus:)

Lørdagen ble avsluttet med med ringlek uti snøen og alle gikk til sengs med et håp om bedre vær imorgen.

Underets tid var ikke forbi og søndagen våknet vi opp til et nydelig skue, trekket var i full gang med å frakte skientusiaster opp bakken. Vi fikk festet snowboard og ski og tok oss noen turer i bakken før vi vendte nesen hjemover til go'byen.

Alt i alt en flott tur med mye moro. Takk for en flott tur folkens!:)

Valentinesday

Så var altså Valentines day over, og det jeg sitter igjen med er et veldig koselig Diddl-brevpapir med mange velvalgte ord, men uten avsender... Faktisk det første valentines-brevet jeg har fått, og forhåpentligvis ikke det siste:)

Gårsdagen ble heldigvis ikke bare brukt til å sippe over den kjæresten jeg ikke har:) Det ble også tid til et aldri så lite Afrika-møte her i Gudrødsgate. Årets utreise-team fra Global-KRIK Stavanger er blitt plukket ut, og jeg er en av de heldige som får reise til Moshi, Tanzania, enda et år. Igår var første møte med hele teamet (Kristin, Torgeir, Lars Martin og meg), og det så ut til å være en trivelig gjeng. Så om ikke så altfor lenge bærer det avgårde til sørligere strøk!

Johansen-jentene på ekskursjon til Haugesund/Karmøy

Så var helga kommet da mamma skulle komme på besøk! Planene var lagt og hovepersonen ble hentet på Stavanger togstasjonen presis klokken 19.30. Helgen begynte rolig med hjemmelaget lasagne (mye lasagne for tiden:) og besøk av fetter Inge-Andre, utrolig koselig!

Så gikk turen av gårde til Mortavik, ferge over til Arsvågen og videre til Haugesund. Været var utrolig nok strålende, ikke en sky på himmelen, noe som også er uvanlig til å være Vest-landet. Det ble shopping i Haugesund og så en tur over til Karmøy(mest fordi vi glemte å ta av inn til kjøpesenteret før brua..) Når vi først var på Karmøy tenkte vi at vi like så godt kunne ta oss en tur opp til Avaldsnes kirke-et norsk kulturminne, med en stor bautastein ved navn "Jomfru Marias Synål". Min kjære søster spilte Jomfru Maria i musikalen "Like til Bethlem" på Agder Teater rundt juletider, så min mor mente derfor det var veldig riktig med et bilde av henne ved siden av denne flotte steinen. Som du ser står steinen veldig nærme kirken, og sagnet sier at når steinen treffer kirken, da er det dommedag...tydeligvis ikke så lenge igjen og det hjelper nok heller ikke at Ann Kristin lener seg til den...:)

Så ble det litt mer shopping og resturant besøk på kaia i Haugesund:)

Etter 12 timer på tur på Haugalandet kom vi oss endelig trygt hjem til Stavanger, hvor det var rett i seng etter en laaaang dag:)

Søndag var det tidlig opp med korsang i Sørenes kirke, så fikk vi mamma trygt på toget hjem til go'byen og det skjønne sørland.

Veien gikk da videre til gudstjeneste på IMI, med en utrolig bra tale av Gry Øvergård som handlet om: det å ikke være en tjener, men heller en datter/sønn. Jeg fulgte med under hele talen og det sier litt om hvor bra den var...

Kvelden ble avsluttet med åpent hus hos Lise, med kaffi og kake og hæla i taket:) Uttrykket "å hoppe i høyet" ble tatt opp her, og jeg ble selvsagt mobbet for min tolkning av dette...lurer litt på hvordan de fleste tolker dette... Hvem spør vel om å hoppe opp og ned i høyet? Tror heller de mener "hoppe i høyet":) Ottar virker skeptisk...

Til minne om G12-gruppa

Det var en gang en dronning som het Elisabeth, hun var sosionom og en gruppeleder av første klasse. Hun visste alltid hvilke spørsmål som skulle stilles, når noen trengte en klem og når det rett og slett var best å bare være helt stille. I sin G12-gruppe hadde hun flere prinsesser: Kjersti, Anne Siri, Gro, Solrunn, Camilla, Anja, Maria, Astrid Karin, Ida, Ingrid og noen prinsesser som kom og gikk... Men etter over 2,5 år måtte G12-gruppa opphøre, dronninga kunne ikke lenger lede prinsessene sine videre på livets lange vei, noe prinsessene synes var veldig trist, og prinsessene måtte ut i den store verden finne seg en ny G12-leder...

Så var vi da gjengen samlet for aller siste gang. Elisabeth hadde laget lasagne fra bunnen (meget vellykket) og Anne Siri imponerte med sin svevende sjokoladekakemuffins, som jeg liker å kalle det, med is. Det var litt vemodig å tenke på at dette var aller siste samling, men Camillas traumatiske Russlandstur fikk oss til å trekke litt i smilebåndet, samtidig som det var veldig greit å få vite hva man gentlig gjør når man er 18 år og blir stoppet på grensen ut av Russland fordi man ikke har visum, og så sendt alene tilbake til St. Petersburg, en by hvor du ikke kjenner noen, uten lommeboka med bankkort og kontanter. Da priser man seg lykkelig for at det er gratis å ringe innad i St. Petersburg, for dere som lurte.

Tusen takk for noen flotte år til dere alle! Jeg har hatt det kanon bra sammen med dere, og dere er virkelig noen prinsesser hele gjengen!:) Vi sees på IMI!

En liten sang til Elisabeth

Melodi: "Jesus, Jesus, du er bare helt Konge!"

"Elisabeth, Elisabeth,

du er bare helt Dronning!

og vi liker deg,

for du er så grei,

vi vil alltid huske deg X2

Vi kjenner det i hjerte, vi kjenner det i toppen"

osv.:)

Husk verset vårt, jenter: Jesaja 43,4 "du er dyrebar i mine øyne, aktet høyt og elsket av meg"

En snøfull hverdag

Her om dagen hadde jeg og Kjersti oss en tur ut i det fantastiske
snøværet, som merkelig nok varte i over 5 hele dager...! Dette er nesten utrolig til å være denne byen.


Vi tok oss en tur gjennom den fantastisk Hundremeterskogen som befinner seg i vårt kjære nabolag, og som av navnet ikke er stort mer enn 100 meter, akkurat passelig:)


På Ingrid-og-Kjersti-turer er det viktig å ha med kamera og ta masse bilder, ikke fordi vi må dokumentere at vi virkelig har gått tur (for som ekte KRIKere er vi jo veldig glad i all slags form for fysisk aktivitet, "kremt"), men fordi vi rett og slett liker å ta bilde av oss selv når sjansen byr seg. Som du ser så var det jo ikke akkurat overflod av snø, men snø var det hvertfall.




Jeg og Kjersti er litt uenig i hva det kalles å sitte på et dekk/planke som henger etter to tau og som går frem og tilbake... Jeg mener selvfølgelig at det kalles å ronse, men Kjersti er veldig bestemt på det heter å føysa. Hva er egentlig rett? Disse kanskje??


Hmm, et av livets vanskelige spørsmål:)
Tror kanskje jeg må finne på litt mer interessante ting å skrive om, men frem til da får dette være greit:)

Hei så lenge!